FORELESERNES TIPS TIL NYE STUDENTER

 In Praktiske Artikler

Til alle nye studenter – hjertelig velkommen til jussen på Lillehammer! Nå har dere forhåpentligvis blitt litt kjent med deres nye medstudenter, og må snart ta fatt på studeringen. I den anledning har flere av våre forelesere, som dere vil møte før eller siden, bidratt med noen tips til dere som erfaringsmessig er hva nye (juss-) studenter ofte er usikre på, misforstår eller synes er vanskelig.

 På vegne av Obiter Dictum, ønskes nye studenter lykke til med et krevende, men spennende og givende studium.

Marion Holthe Hirst:

Marion Holthe Hirst

(Foto: https://www.gyldendal.no/Forfattere/Hirst-Marion-Holthe)

Marion H. Hirst er førstelektor ved Institutt for rettsvitenskap. Hun har vært ansatt her i ca. 10 år, og har før dette en lang fartstid som advokat i blant annet NHO. Hirst har ansvar for emnene familierett, arbeidsrett og erstatningsrett.

– Hei! Jeg har blitt bedt av Obiter Dictum om å gi noen gode råd til dere som nye jusstudenter.

Først av alt vil jeg ønske dere velkommen på studiet vårt, og gratulere dere med et godt valg av studiested. Lillehammer var kanskje ikke førstevalget for alle, men jeg håper og tror at vi skal klare å overbevise dere om at det var et bra valg og at Lillehammer er et godt sted å studere juss! Vi har et flott studiested med et godt miljø, og som ny student her har du også et ansvar for at dette fortsetter.

Hvilke råd skal man så gi til nye studenter? For det første tenker jeg at det er viktig å utvikle en god studieteknikk, slik at jobbingen med stoffet blir så effektiv som mulig. På juss-studiet er det, som dere sikkert har hørt noen ganger nå, en god del stoff som skal leses, forstås og anvendes. Det blir derfor ekstra viktig at studieteknikken er på plass!

Hva som er en god studieteknikk vil selvfølgelig variere fra person til person – noen lærer best av å lese, andre lærer av å skrive og atter andre lærer best av å lytte. Her blir det viktig å finne den teknikken som fungerer for den enkelte, og ikke å bli stresset av at andre gjør ting på en annen måte. Uansett hvilken teknikk dere velger vil dere nok merke at jussen er et studium som krever mye innsats, jevnt og trutt, og ikke som skippertak rett før eksamen.

Det andre rådet jeg tenker å gi dere er at dere til enhver tid bør holde oversikt over hvor dere er i stoffet. Det er også viktig å lære seg de store linjene før man fyller på med detaljer. En slik oversikt kan man for eksempel skaffe seg ved å ha innholdsfortegnelsen ved siden av seg når man leser.

Det tredje og kanskje det viktigste rådet jeg har lyst til å gi dere som nye studenter er at dere er «rause» med hverandre. Med det mener jeg at dere er rause med å dele kunnskap med medstudenter, både i og utenfor klasserommet. Vi har tidvis sett noen tendenser til at studenter er redde for å dele kunnskap, stille spørsmål i plenum osv., og dette er en meget uheldig utvikling som vi ønsker å gjøre det vi kan for å stoppe. Her kan hver og en av dere bidra!

Dere har nå alle muligheter til å skape et godt miljø i klassen, et miljø med åpne diskusjoner og velvilje til å dele kunnskap med andre. Ikke bare vil en slik holdning skape et bedre miljø i klassen spesielt og på jussen generelt, det vil også komme hver enkelt av dere til gode i form av enda dypere forståelse for faget. Som jeg pleier å si: learning by teaching er dypt undervurdert som pedagogisk virkemiddel.

Lykke til på studiet alle sammen!

John Asland:

John Asland er professor ved Universitetet i Oslo og professor II ved Institutt for rettsvitenskap på Lillehammer. Asland har bred erfaring fra undervisning, både for advokater og ved universitetet. Asland underviser primært i emnet arverett ved Høgskolen i Innlandet.

– Hei! Her er tre tips fra meg til de nye jusstudentene:

1) Les aktivt: Når du leser lærebøkene, ha samtidig lovsamlingen og/eller lovdata tilgjengelig samtidig. Forskjellen på å lese og å studere, er at når man studerer, så har man flere bøker/kilder oppe samtidig. Bruk gjerne penn aktivt i lesingen, både til å understreke det som er viktig, og for å skrive ned assosiasjoner eller ideer som du får underveis.

2) Vær nøye med å lese oppgaveteksten nøye til eksamen. Ved å lese anførslene til partene nøye, og spørsmålene nøye, unngår man dumme feil som å svare på noe annet enn det oppgaven spør etter, eller å forstå faktum feil.

3) Les dommer: Dommerne i Høyesterett er dommere i Høyesterett fordi de er Norges beste jurister. Det er mye god læring i å se på hvordan dommerne argumenterer når man selv skal skrive oppgaver.

Mvh

John

Thomas Rønning:

(Foto: Linkedin)

Thomas Rønning er ansatt som høgskolelektor ved Institutt for rettsvitenskap. Han har lang erfaring som jurist – som blant annet advokat med egen praksis, foreleser og sensor. Rønning er emneansvarlig for fagene kontraktsrett II og pengekravsrett.

– Hei! Her er tre faglige tips til de nye studentene:

  1. Fokuser på læringskravene i faget: Du skal lære og forstå visse temaer innenfor faget. Ikke overfokuser på å lese et visst antall sider av læreboka hver dag, men fokuser på forståelse av temaene. Et helt sentralt element i utviklingen av forståelse er å jobbe masse med småoppgaver innenfor temaets felt, samtidig som du leser andre fremstillinger av samme tema (artikler, andre lærebøker, lovbestemmelsene, rettspraksis, forarbeider osv.). Det gir bedre utbytte enn å lese læreboka 3 ganger. For mange studenter kaster bort mye tid på «sløv» og automatisert lesing av læreboka, noe som ofte gir null læringsutbytte.
  1. Lær deg primærrettskildene: Ikke overdrevent fokus på pensumbokas fremstilling. Du må lære og se «forbi» læreboka, og se hvilke primærrettskilder lærebokforfatteren bygger på – OG KJENNE DISSE. Du må altså lese andre ting enn bare pensum, og vite hvor de rettslige argumentene egentlig stammer fra (lovtekst, rettspraksis, forarbeider, reelle hensyn etc.). Det er lite interessant at professor X mener «ditt og datt». Derimot er det av stor betydning om hans mening er bygget på en forsvarlig tolkning av en dom fra Høyesterett. Når du leser læreboka må du derfor hele tiden «se etter» hva forfatteren bygger på (tips: ofte finnes rettskilden i fotnotene).
  1. Skrivetrening og god juridisk metode: Å bli en god jurist handler om å skrive og argumentere godt i henhold til jussens metodiske krav. Grunnlaget for din argumentasjon skal være en skjønnsom avveining av de ulike rettskildenes relevans og vekt, basert på hvilke slutninger man forsvarlig kan trekke fra kildene. Å bli flink i dette krever MYE trening. Ikke undervurder betydningen av å skrive. Noen tror juss er et lesefag, men det er egentlig et skrivefag. Til eksamen blir du dessuten prøvd i hvor godt du kan skrive, ikke hvor godt du kan lese.

Harald Thoresen:

Image result for Harald Thoresen

(Foto:https://www.gd.no/min-favoritt/s/5-18-94014)

Harald Thoresen har arbeidet svært lenge som både advokat og partner i advokatfirmaet Thallaug ANS. Etter dette var han en engasjert pådriver for jussen i Lillehammer, og har hatt ansvaret for flere emner ved Institutt for rettsvitenskap som kontraktsrett I og juridisk metode/rettskildelære. Thoresen arbeider ikke lengre ved Høgskolen, men blir forhåpentligvis å treffe ved sosiale sammenkomster som julebord og sommerfest. Han er for øyeblikket ekstraordinær dommer ved Eidsivating Lagmannsrett.

– Hei. Her er noen tips som jeg håper studentene vil få nytte av:

Å studere juss innebærer mye lesing. Mange sider fagstoff, lovtekster og dommer kan noen ganger virke overveldende. Da skjer det nok at mange rett og slett leser feil. Eller rettere sagt man leser fort og er lenge på lesesalen. Fortvilelsen er gjerne stor når man oppdager at til tross for mange timer med arbeid kanskje ikke har det kunnskapsutbytte som man håpet. Med erfaring fra egen studietid og etter samtaler med mange studenter har jeg følgende råd:

Les sakte, ta gjerne masse notater underveis (jeg gjorde det og kastet notatene etter hvert). Poenget er at du blir en aktiv leser og ikke en passiv leser. Sjekk at du forstår det du leser. Det er mye lettere å huske det du har forstått ordentlig. Det du ikke forstår noterer du ned og diskuterer med andre studenter. Vær heller ikke redd for å gå til lærerne for å spørre.

Følg forelesninger og seminarer. Jeg tror du har best nytte av forelesningen hvis du har lest igjennom pensumboka først. En slik gjennomlesning kan gjerne være relativt rask slik at du kun vet hva det dreier seg om. Studer nøye parallelt med forelesningen. Still spørsmål, vær aktiv. Diskuter med medstudenter. Det du syns er vanskelig syns ganske sikkert de andre er vanskelig også. Vær med i kollokvium. Ta ditt ansvar for at dere får gode diskusjoner der.

Løs oppgaver. Tidligere gitte eksamensoppgaver pleier å bli lagt ut. Prøv å løs alle før du går opp til eksamen. Skriv de uten å se på sensorveiledning. Diskuter oppgavene i kollokviegruppen.

Når eksamen nærmer seg blir det repetisjon. Sjekk din forståelse. Løs oppgaver og prøv å ikke bli overarbeidet. Evner du å arbeide konsentrert en vanlig full arbeidsdag, ca. 8 timer kan du være fornøyd. På eksamen er mange nervøse og spente naturlig nok. Når du får oppgaven leser du den kjapt igjennom, puster ut og begynner å lese sakte og gjøre notater til disposisjon eller poenger til praktikumet. Når du begynner å arbeide med oppgaven går nervøsiteten over og det blir mye bedre å være kandidat!

Dette er basert på mine erfaringer. Andre kan ha andre erfaringer. Du må finne din måte å studere på. Husk, studietiden skal også være hyggelig. Engasjer deg utenom studiet i Jussforeningen, Gatejuristen, idrett eller andre ting du er interessert i. Dette er sosialt og du treffer mange hyggelige mennesker. Det trenger vi alle! Lykke til!

Mvh

Harald Thoresen

Recent Posts
Kontakt oss

Beklager, vi er ikke online i øyeblikket. Legg igjen en beskjed, så tar vi kontakt med deg.

Not readable? Change text. captcha txt