Hvordan skrive en praktikumsoppgave?

 In Praktiske Artikler

Å løse juridiske praktikumsoppgaver vil på et eller annet tidspunkt være en utfordring for de fleste ferske jusstudenter. I det følgende skal det forsøkes å gi en generell veiledning til hvordan en praktikumsoppgave bør besvares. Men oppgaveteknikken og metoden vil variere fra emne til emne og bero på hvilke problemstillinger som reises. Dette er således ikke et oppsett som skal følges slavisk, men en introduksjon med tips som det er verdt å lese gjennom og ha in mente når praktikumsoppgaver skal løses.

Tekst: Sondre A. Aaserud
Foto: https://www.oxbridgeacademy.edu.za/blog/10-myths-everyone-believes-about-studying/

AVSNITT OG DISPONERING

Etter at du har lest oppgaveteksten flere ganger og nøye, blir jobben å finne det som behøves for å skrive besvarelsen din og deretter presentere dette ved bruk av juridisk metode. Først og fremst er det viktig få frem betydningen av god avsnittsbruk og disponering av besvarelsen. Ulogiske avsnitt vil kunne prege besvarelsen negativt og gi sensor unødig hodebry. Et enkelt grep for å bedre din juridiske metode er god bruk av avsnitt som synliggjør at du beveger deg over til neste poeng, problemstilling eller argument. Eks: På den ene siden …. har Peder Ås brukt egne midler… osv. (avsnitt). På den annen side … Marte Kirkerud har stått for husarbeid, barnepass.. osv. (avsnitt).

Ikke bruk avsnitt uten en logisk og ryddig baktanke – det gir ufullstendige drøftelser! Mens korrekt avsnittsbruk, gir derimot god oversikt, flyt og løfter din juridiske metode.

PROBLEMSTILLINGER OG KRAV

Nå har du avsnittsbruken og disponeringsmåten i bakhodet, og neste steg er å finne de ulike problemstillingene. Med dette menes de rettslige spørsmålene som oppgaveteksten reiser, som du skal vurdere før du treffer en konklusjon. Disse kan både være gjengitt i eksamensoppgaven eller være opp til kandidaten å identifisere på egenhånd. Etter du har funnet de rettslige spørsmålene oppgaven reiser, bør du se etter hva som kreves av parten. Fremmer Peder Ås et krav om skjevdeling?

RETTSLIG GRUNNLAG

Det neste du så bør finne ut av, er hvilket rettslig grunnlag Peder Ås begrunner sitt krav om skjevdeling etter. Er det tale om en lovbestemmelse som ekteskapsloven § 59? Eller er det praksis fra Høyesterett? Alminnelige rettsgrunnsetninger? Årsaken til at det er viktig å kartlegge hvilket rettslig grunnlag som er påberopt, er rett og slett fordi hele drøftelsen vil ta utgangspunkt i dette. Vilkår som volder tvil må tolkes slik at du finner riktig rettsregel.

Dersom det rettslige grunnlaget eksempelvis er ekteskapsloven § 59, og spørsmålet er om en verdi av formuen «klart kan føres tilbake til» midler Peder Ås hadde da han giftet seg, vil hele den følgende drøftelsen og argumentene måtte knyttes til dette vurderingstemaet. Husk også at det ikke tar seg godt ut å gjengi mer av lovbestemmelsen etc. enn det som strengt tatt er nødvendig. Dette kan gjøre besvarelsen mer teoretisk enn praktisk, og er noe man naturlig nok ønsker å unngå i en praktikumsoppgave. Et godt alternativ er å utheve de aktuelle vilkårene du skal drøfte.

ANFØRSLER OG INNSIGELSER

Før du så tar fatt på selve drøftelsen, bør du undersøke og fastlegge eventuelle anførsler og innsigelser fra partene. Det er ikke sikkert at det er nødvendig å skrive disse direkte ned i besvarelsen din, men de kan gi deg god hjelp til å balansere den kommende drøftelsen din, samt sette deg på riktig spor hva gjelder vurderingen. Anførslene og innsigelsene gir ofte (men ikke alltid) gode argumenter for/mot det som kreves.

Eks: Marte hevder på sin side at «klart kan føres tilbake til» oppstiller en høy terskel, og at dette ikke er oppfylt da Peder har brukt pengene på en felles bil. Peder hevder på sin side det motsatte. Anførslene og innsigelsene kan således virke veiledende for relevante fakta som må drøftes og vektes for å avgjøre partens krav.

SUBSUMSJON OG DRØFTELSE

Nå har du kartlagt faktum og funnet de aktuelle problemstillingene, kravene, innsigelsene og en rettsregel. Da står subsumsjonen og drøftelsen for tur. Når du skal drøfte i en juridisk praktikumsoppgave, må du tilstrebe å få til en balansert vurdering både argumentene som er for og argumentene som er mot. Knytt faktum opp mot de rettsregelen, og vekt de opp mot hverandre. For øvrig bør du skrive kort (men ikke knapt) og presist kontra langt og vagt. Skriv så du selv skjønner, og viktigst av alt – få frem poenget ditt klart og tydelig.

Videre er det viktig at du holder deg til å drøfte problemstillingen du har presentert, og ikke drøfter andre problemstillinger enten fremfor den du har definert eller flere på en gang. Dette vil fort bli oppfattet som rotete. Dersom det er flere problemstillinger som reises under en hovedproblemstilling, er det helt greit å drøfte disse som underproblemstillinger (og eventuelt gi delkonklusjoner underveis). Men drøft disse hver for seg – en problemstilling av gangen!

KONKLUSJON

Det neste og siste steget i en praktikumsbesvarelse er å treffe en konklusjon. Denne bør avgis i korthet. Eks: Ektepakten er gyldig. Det samme gjelder delkonklusjonene, dersom den aktuelle eksamensoppgaven legger opp til at dette skal brukes. Hva gjelder delkonklusjoner, er det typisk at dette brukes ved større rettslige problemstillinger, hvor flere elementer krever mer omfattende drøftelser.

Det er ikke viktig hvorvidt du skriver «Konklusjon: Ektepakten er gyldig» eller «Konklusjonen blir at ektepakten er gyldig». Det som derimot er viktig er at det er tydelig at det er en konklusjon. Tydeligheten av konklusjonen kan da med fordel vises ved bruk av avsnittsteknikken som ble nevnt innledningsvis.

Husk å trene mye på oppgaveskriving, for øvelse gjør faktisk mester. Lykke til!

Recent Posts
Kontakt oss

Beklager, vi er ikke online i øyeblikket. Legg igjen en beskjed, så tar vi kontakt med deg.

Not readable? Change text. captcha txt