Skrevet av: Hedda Emilie Welander
1. Innledning
Et kontraktsforhold består som oftest mellom to parter, debitor og kreditor, hvor debitor skal yte en tjeneste eller levere en vare, mens kreditor skal betale for ytelsen eller varen. Ved manglende oppfyllelse er det i utgangspunktet debitor som bærer risikoen, men det er ikke alltid debitors feil at kontrakten ikke blir oppfylt. Kreditor kan også være skyldig, og det vil da foreligge kreditormora. Det må foretas en nærmere vurdering for å kunne fastslå dette.
Det vil ikke alltid være relevant å vurdere om det foreligger kreditormora. Etter ordet «mora» er det klart at det bare er aktuelt i de tilfellene hvor vedkommende (her kreditor) unnlater å oppfylle sin del av avtalen innen det avtalte tidspunktet, enten avtalen gjelder en pengefordring eller en ytelse. Det er da først og fremst bare aktuelt å vurdere kreditormora i de tilfellene hvor oppfyllelsestidspunktet har inntruffet. I tillegg må det foreligge en manglende oppfyllelse fra kreditors side.
Likevel er det ikke nødvendig at kreditor må bebreides for omstendigheten, da begrepet kreditormora er objektivt. Imidlertid vil det bli enklere å forstå om det foreligger kreditormora eller mislighold i de tilfellene hvor det foreligger klanderverdige forhold på kreditors side.
1.1 Artikkelens formål og avgrensning
Formålet med denne artikkelen er å gi en praktisk fremstilling av hvordan man kan strukturere og løse en praktikumsoppgave om kreditormora i obligasjonsrett (dvs. både kontraktsrett og pengekravsrett). Grunnen til at dette er et relevant tema å kaste lys over er fordi det illustrere et tilfelle hvor mislighold kan skyldes andre enn debitor da dette som oftest er tilfellet.
Når det gjelder rettspraksis på temaet vil jeg her henvise til noen relevante dommer som det kan være nødvendig å se på. Imidlertid vil ikke disse redegjøres for.
Rt. 1978 s. 43
Rt. 1997 s. 1568
Rt. 1999 s. 989
Artikkelen er ikke ment å være en fasit, men mer et eksempel på hvordan man kan løse en praktikumsoppgave om temaet.
1.2 Kort om rettsvirkningene
Selv om artikkelen i utgangspunktet bare skal ta for seg løsningen av kreditormora, vil det aller først være relevant å kort nevne hvilke rettsvirkninger som kan oppstå. Dette gjøres for å gi en mer helhetlig oversikt over temaet.
I kontraktsrett kan kreditormora medføre at kontraktsbrudd blir utelukket, kreditor vil bli avskåret fra å gjøre ikke-oppfyllelsen gjeldende ved kontraktsbrudd, samt at det kan få rettsvirkninger for debitor. Debitors yteplikt kan suspenderes eller opphøre, han/hun kan pålegges subsidiære forpliktelser, og det kan være grunnlag for selvstendige kontraktsbruddskrav.
Mens i pengekravsrett kan kreditor bli erstatningsrettsligansvarlig for økonomiske tap vedkommende har påført debitor. Videre kan debitors betalingsplikt midlertidig oppheves, og renteplikten opphører. I tillegg vil debitor få rett til å beholde sin motytelse, og til å frigjøre seg ved deponering (jf. deponeringsloven § 1).
For nærmere forklaring se Haaskjold «Obligasjonsrett en innføring» s. 202- 208, og Bergsåker «Pengekravsrett» s. 214-220.
1.3 Avklaring av partsforholdene
Det vil først være nødvendig med en avklaring av partsforholdene ettersom at artikkelen både er relevant i kontraktsrett og pengekravsrett.
I kontraktsrett behandler man for det meste problemstillinger gjeldende en realytelse, for eksempel kjøp av en TV. Her vil selgeren være debitor/realdebitor, mens kjøperen vil være kreditor/realkreditor.
I pengekravsrett behandles derimot rettsspørsmål angående pengeforpliktelsen eller betalingsforpliktelsen. Partene bytter her roller. Den som opptrer som kreditor i kontraktsrett, vil i pengekravsrett betegnes som debitor eller pengedebitor (såkalt skyldneren av kjøpesummen). Mens kontraktsrettens realdebitor, vil her være pengekravsrettens kreditor eller pengekreditor (den som har krav på pengene/kjøpesummen)
For ordensskyld vil partene dermed bli betegnet som realkreditor og realdebitor, og pengedebitor og pengekreditor.
2. Fastsetting av rettsgrunnlaget
Det første som gjøres i en praktikumsoppgave er å fastslå den overordnede problemstilling. Et typisk spørsmål i pengekravsrett kan være: «Spørsmålet er om pengekreditor B har unnlatt å oppfylle sin del av avtalen med pengedebitor A, slik at kreditor er i mora». Deretter må man gå videre til å identifisere rettsgrunnlaget som anvendes for å løse problemstillingen.
I kontraktsforholdet mellom debitor og kreditor vil begge parter ha plikter. Etter den kontraktsrettslige metoden er det naturlig at man starter i avtalen for å se om partene har avtalt noe om tilfellet. Dersom avtalen ikke sier noe om dette, går man videre til enten den deklaratoriske loven eller det alminnelige prinsippet om lojalitet.
Kontraktsretten har i kjøpsloven av 1988 (kjl.) § 50 fastslått plikten til å oppfylle. Denne loven er imidlertid deklaratorisk, som vil si at partene kan avtale noe annet enn det som følger av loven. Likevel vil det som oftest være nærliggende å se hen til lojalitetsplikten mellom partene for å fastslå rettsgrunnlaget, og deretter anvende rettspraksis og juridisk litteratur i drøftelsen.
Dette kan formuleres slik:
«Det foreligger en tvist mellom Peder Ås [pengedebitor] og Marte Kirkerud [pengekreditor], hvor den overordnede problemstillingen er om det foreligger kreditormora.
På dette området er avtalen mellom partene taus, og vi må derfor anvende det alminnelige ulovfestede prinsippet om lojalitetsplikt som foreligger i et kontraktsforhold for å løse denne tvisten.»
[Dersom man er innenfor kontraktsrett, vil det være nødvendig å trekke inn kjøpsloven § 50 her]
3. Vilkår
Neste steg i oppgaveskrivingen vil være selve drøftelsen. Det sentrale her vil være å vurdere om vilkårene for kreditormora er oppfylt. Her er det både vilkår på kreditor- og debitorsiden som må være til stede. I en praktikumsoppgave vil det være hensiktsmessig å foreta disse drøftelsene hver for seg.
Dette kan man formulere slik:
«I denne saken står vi over et tilfelle hvor Peder (pengedebitor) hevder at hans/hennes forpliktelse har blitt forhindret av Marte (pengekreditor). Av sikker rett må vi her foreta en vurdering på både kreditor- og debitorsiden for å kunne konstatere at slik kreditormora foreligger....»
Nedenfor, i punkt 3.1 og 3.2, vil det redegjøres for vilkårene.
3.1 Kreditorsiden
Vi starter med å se på kreditorsiden. Det er tre forskjellige situasjoner som kan medføre at kreditor er i mora. Kreditor må enten ha avvist debitors oppfyllelse uberettiget, unnlatt å yte nødvendig medvirkning, eller så må det foreligge utenforliggende omstendigheter som kreditor er nærmest til å bære risikoen for. Dersom en av disse situasjonene er til stede, er vilkåret på kreditorsiden oppfylt.
Disse situasjonene kan også kalles for vilkår. Vi kan si at vi står ovenfor tre alternative vilkår på kreditorsiden. Det at vilkårene er alternative, betyr at det er tilstrekkelig at bare ett av dem er oppfylt for å kunne konstatere kreditormora.
Ved drøftelsen på kreditorsiden, kan man formulere seg slik:
«Først og fremst må vi foreta en vurdering av vilkårene på kreditorsiden. Det er tilstrekkelig at et av vilkårene er til stede ettersom at vilkårene er alternative. Det aktuelle vilkåret i vårt tilfelle er [det aktuelle vilkåret]. Spørsmålet er følgelig om dette vilkåret er oppfylt.»
3.1.1 Vilkårene
Alternativ 1: Kreditor avviser ytelsen uberettiget
I et kontraktsforhold er det enighet mellom partene at avtalen skal oppfylles. Den ene parten har ytelsen og den andre skal få denne levert til seg. Plikten til å motta ytelsen kommer blant annet til uttrykk i kjøpsloven av 1988 (kjl.) § 50 bokstav b.
Dersom kreditor nekter å motta ytelsen fra debitor, enten det er betaling eller en gjenstand, er det ingen tvil om at det foreligger mora. Her er det imidlertid viktig å huske på at kreditor fritt kan avvise mottakelsen før oppfyllelsestidspunktet har inntruffet, uten å komme i mora. Forutsetningen for å komme i mora er dermed at kreditor avviser ytelsen etter at oppfyllelsestidspunktet foreligger.
I tillegg må avvisningen være uberettiget. Det kan altså ikke foreligge noen rimelig grunn for å avvise betalingen. Dersom grunnlaget for avvisningen er rimelig, kommer kreditor ikke i mora. Kreditor vil også komme i mora dersom avvisningen bygger på en uriktig oppfatning av rettsbildet. Dette gjelder selv om det foreligger gode grunner for en slik oppfatning.
Dette vilkåret ble vektlagt i Rt. 1998 s. 989 (Fearnley & Eger), hvor saken gjaldt en banks krav om tilbakebetaling av et uriktig beløp utbetalt til flere betalingsmottakere. En av bankens motparter hadde tilbudt et betalingstilbud, men dette avvise banken. Det er her saken blir relevant for temaet i denne artikkelen. Høyesterett la nemlig til grunn at banken ikke hadde en rimelig grunn til å avvise betalingstilbudet. Høyesterett kom dermed frem til at det forelå kreditormora.
Alternativ 2: Kreditor unnlater å yte nødvendig medvirkning
Dette vilkåret er et uttrykk for det alminnelige prinsippet om lojalitetsplikt mellom to parter. I kontraktsrett kommer dette prinsippet til uttrykk i kjl. § 50 bokstav a.
Plikten til å medvirke kan blant annet gjelde i oppgjørssituasjonen mellom debitor og kreditor. Et eksempel på at kreditor har unnlatt å yte nødvendig medvirkning, er det tilfellet hvor vedkommende ikke har oppgitt sin adresse. I et slikt tilfelle vil debitor bli hindret fra å oppfylle sin del av kontrakten i tide.
Kreditors manglende medvirkning kan også gjelde andre tilfeller enn ved oppgjørssituasjonen. Det kan for eksempel være det tilfellet hvor kreditor sitter på opplysninger og informasjon som debitor trenger, men velger å ikke gi dette videre til debitor. Kreditor har da unnlatt å yte nødvendig medvirkning.
Alternativ 3: Andre omstendigheter som kreditor har risikoen for (kreditorrisiko)
Dette vilkåret utgjør en samlekategori av ulike utenforliggende omstendigheter som kan komme inn og hindre at kreditor får betalt.
For at man etter dette alternative vilkåret skal kunne slå fast at det foreligger kreditormora, må det kunne fastslås at hindringen har en nærmere tilknytning til kreditor. Dersom rettsanvenderen kommer frem til at hindringen er nærmere tilknyttet debitor, foreligger det et betalingsmislighold, og ikke kreditormora.
Likevel så kan det hende at tilknytningen er like nær eller fjern til både kreditor og debitor. I et slikt tilfelle vil det også foreligge et betalingsmislighold. Et eksempel på at man står ovenfor kreditormora og ikke betalingsmislighold ved en utenforliggende omstendighet, er det tilfellet hvor betaling ikke gjennomføres på grunn av svikt i kreditors bank. Dette er et tilfelle som dermed vil ha nærmere tilknytning til kreditor enn debitor.
I en praktikumsoppgave vil det være aktuelt å foreta en helhetsvurdering av faktum, for så å komme frem til hvem av partene som har nærmest tilknytning til den utenforliggende omstendigheten.
3.1.2 Delkonklusjon
Etter å ha sett på det relevante vilkåret på kreditorsiden, og kommet frem til om det er oppfylt eller ikke, må man gå videre i vurderingen og se på debitorsiden. Det er da greit å komme med en delkonklusjon som slår fast dette, før man går videre i oppgaven.
Hvis man derimot kommer frem til at vilkårene på kreditorsiden ikke er oppfylt, bør drøftelsen videre gjøres subsidiær slik at man likevel få vist kompetanse på området. Dette er bare dersom oppgaven åpner for det.
Videre forutsettes det at man har kommet frem til at vilkåret på kreditorsiden er oppfylt.
«Etter å ha foretatt en vurdering av [det aktuelle alternative vilkåret], er det klart at vilkåret på kreditorsiden, er oppfylt.
Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig for å kunne fastslå kreditormora. Vilkår på debitorsiden må også være til stede for at kreditor skal være i mora....»
3.2 Debitorsiden
For å kunne konstatere kreditormora, må to vilkår på debitorsiden også være oppfylt. For det første, kreves det at debitors frigjøringstid har kommet. For det andre, må debitor være klar til å betale.
I motsetning til på kreditorsiden, må begge vilkårene på debitorsiden være oppfylt for å kunne konstatere kreditormora. Vilkårene er altså kumulative.
Dette kan formuleres slik:
«På debitorsiden foreligger det, i motsetning til på kreditorsiden, to kumulative vilkår hvor begge må være oppfylt for å kunne konstatere kreditormora. Spørsmålet videre er dermed om disse vilkårene er oppfylt.
For det første, må debitors frigjøringstid ha kommet.... (drøftelse)
For det andre, må debitor være klar til å yte [levere eller betale].... (drøftelse)»
3.2.1 Vilkårene
For det første, må debitors frigjøringstid ha kommet. Frigjøringstidspunktet er det tidspunktet som gir debitor rett til å oppfylle og dermed komme seg ut av kontraktsforholdet med kreditor. Dette tidspunktet er som regel sammenfallende med forfallstidspunktet, og vil som oftest komme til uttrykk i faktum. Dersom debitor ikke oppfyller sin del av kontrakten når dette tidspunktet har kommet, så vil det foreligge mislighold og ikke kreditormora. Debitors frigjøringstid må også ha kommet for at kreditors medvirkningsplikt skal inntreffe.
For det andre, må debitor være klar til å yte. Dersom debitor for eksempel ikke har penger til å betale når frigjørings- og forfallstidspunktet inntreffer, er det klart at det foreligger betalingsmislighold. Hvis debitor derimot har prøvd å betale, men betalingen ikke gikk igjennom på grunn av forhold som kreditor svarer for, er det rimelig at vilkåret ikke er oppfylt. Debitor må dermed ha ytelsen klar når frigjørings- og forfallstidspunktet inntreffer, slik at man ikke kan konstatere mislighold.
Dersom de kumulative vilkårene er oppfylt, kan man konkludere at vilkårene på debitorsiden er oppfylt.
Dette kan formuleres slik:
«.... Som et resultat av denne vurdering, er det klart at vilkårene på debitorsiden er oppfylt...»
4. Konklusjon
Til slutt må man komme med en konklusjon. Her skal resultatet av vurderingen gjort ovenfor presenteres. Dersom både vilkårene på kreditorsiden og debitorsiden er oppfylt, konkluderes det med at det foreligger kreditormora.
Dette kan formuleres slik:
«Etter en samlet vurdering har jeg kommet frem til at kreditor er i mora ettersom at både vilkårene på kreditor- og debitorsiden er oppfylt...»
Kommentare